Gledelig nytt år

Jeg pleier alltid å ha masse sånne kavalkade-poster. Ting jeg har laget, laiver jeg har vært på, og alt jeg har gjort i året som gikk. Nå sitter jeg og stresser fordi jeg burde reflektere og dele rundt hva jeg har oppnådd i 2020 og hva mine mål er for 2021, for meg selv, for hobbyen min, for bedriften. Det strømmer på med slike poster og jeg kjenner både på press og lyst til å være med på lasset. Men oversikt har jeg ikke, har enda ikke landet etter en hektisk juleferie, og en desember som på ingen måte etterlot huset i juleryddet og -vasket tilstand.
Jeg leste imidlertid et minne fra i fjor, og der var vår hilsning og ønske for andre at vi håper “alle gjør mer av det de trenger i det neste året”, og det vil jeg ta til meg selv også.

Jeg tror ikke jeg orker å sette noen symål. I år har jeg sydd én ting, og orket ikke mer.
Jeg skal strikke, men vil ikke ha konkrete mål, for jeg blir bare skuffet når jeg ikke blir ferdig, og en del prosjekter ligger der på både 3. og 4. året.

Jeg skal kose meg i hagen, men med utsatt bryllup er det ingenting som haster og det er egentlig ekstremt deilig.

Jeg har lyst til å selge brudekjoler, men har nettopp starta og aner ikke hva slags mål som er realistiske, både fordi jeg ikke kjenner bransjen godt nok, og fordi jeg ikke aner hvordan korona vil påvirke bryllupsåret 2021.

Jeg vet fremdeles ikke hva som skjer i prosessen videre med helse og arbeidsavklaring.

Sånn helt på starten av et nytt år føler jeg egentlig at jeg ikke aner noe som helst, og at jeg derfor ikke har lyst til å sette så mange konkrete mål jeg skal prøve å forsere i ukjente farvann.

Jeg har noen mål, mye samme som årene før, eller kanskje mer “føringer”, eller kanskje “verdier”, som jeg stadig blir bedre på og lærer mer om.

  • Jeg vil bruke mer enn jeg kjøper, og kjøpe brukt så langt det lar seg gjøre.
  • jeg vil være et positivt innslag i sosiale medier
  • jeg vil leve mer bærekraftig. Dette innebærer å dyrke mat i egen hage, men ikke å bli selvberget.
  • jeg vil fortsette å lete etter det som gir meg ekte hvile og påfyll av energi. I 2020 handlet det om å lære mye om egen kapasitet, og å erkjenne at lysten og kapasiteten ikke lenger samsvarer. I 2021 trenger jeg dermed å jobbe med aksept, og å sette pris på lyspunktene, selv om de er færre enn jeg kunne tenke meg.

En dame jeg følger sa at hun istedenfor mål for året ville ha et tema. Det er videre og gir mer fleksibilitet. Jeg likte den tanken, og lurer på om mitt tema for 2021 skal være GLEDE. Jeg vil gjøre og lage ting som gir meg glede. Det innebærer nok også å gjøre noen ting som ikke er så lystbetonte for at jeg skal få mer glede av ting på lang sikt.

Ja, jeg tror jeg sier det sånn. Mer glede i 2021. Håper det innebærer å treffe deg!

Kostymeåret 2019

Jeg velger å utvide laivkavalkaden til å inneholde kostyme-arrangementer i år, siden det har blitt altfor lite laiv, men heldigvis flere anledninger i kostymer.

Årets startet godt, da jeg var en av to arrangører av laiven Det kimer nu til julefest, 50talls julefeiring med utvidet familie. Jeg spilte Grethe Kjeldsberg, trofékonen til Gustav Kjeldsberg, ja, den Kjeldsberg. En tilsynelatende suksessfull familie, som internt var sterkt preget av at den eldste sønnen hadde blitt drept under krigen. Grethe var alkoholisert og sterkt fornektende, sådan. Nå skulle det bli jul, og koselig, nemlig!

Jeg falt fullstendig pladask for Vannellope Von Scweets da jeg så Wreck it Ralph, ganske lenge etter at den kom ut, og bestemte meg for å strikke antrekket hennes. Jeg fikk ferdig buksen og begynte på genseren før det ble stopp pga garnmangel. Da jeg fant ut at det skulle komme en oppfølger måtte prosjektet frem igjen. Jeg måtte trikse ganske mye med genseren, da jeg ikke fant mer av garnet, og jeg rakk ikke å strikke skjørt, men jeg må si jeg er ganske fornøyd med resultatet, og ikke minst med en ganske så kjekk kino-date i mars

Litt senere i mars fikk jeg spille mitt livs rolle, som rosablåggeren Adele Dahlen-Drevland, aka Direktørfrue, på laiven Re: MergerHMSkopifinalendelig.doc [attached]. I 2 dager fikk jeg blågge og snæppe til en massiv følgerskare iført det mest komfortable kostymet jeg har hatt på meg EVØØØRRRR (Selvfølgelig rååååsa).

En av årets store begivenheter var Prior Attires viktorianske ball i Bath, i mai. Temaet var Second Bustle Period, og jeg brukte 68 timer på å sy antrekket mitt; overdel, baseskjørt, slep og frontdraperi etter mønster på en brudekjole fra 1889, den såkalte Golden Epiphany dress. I felt pretty!

Jeg holdt halvrund bursdag- og litt innflytningsfest i juni, med minilaiven Serpent Sortia, der min og Haralds rolle fra fjorårets Den Løse Øse skulle ha etterbryllupsmiddag med Simeon Koharys svært konservative familie bestående av dødsetere og andre mørke magikere. 13 magiske retter og den gærne Epiphany-kjolen.

En av årets andre store laiv- og kostymebegivenheter var laiven Spoils of War, i Danmark. Jeg spilte Lady Lorraine Bedrock, Regent av Bedrock, med stål i blodet og fjell i hjertet. En helt fantastisk opplevelse , der jeg møtte fantastiske mennesker som ga meg en eventyrlig laivopplevelse og som jeg håper jeg kan kalle venner i lang, lang tid.

Jeg hadde sydd en Robe d’Anglaise og underskjørt i historisk inspirert stoff, og følte meg virkelig regal.

I år fikk vi endelig med oss Viktoriansk piknik Christianias hovedarrangement: sommerpikniken. Denne gangen i Botanisk have. Det ble gjenbruk av Blomsterbedet jeg sydde til Ruterkonge

Deretter var det på tide å begynne å forberede seg på høstens store laiv-prosjekt: Kløverknekt. Det ene kostymet skulle være en enkel overkjole til en kjole jeg allerede hadde, og det var relativt fort gjort, så den fikk jeg prøvd da vi gikk på visning av Downton Abbey-filmen på Gimle kino

Laiven Kløverknekt gikk av stabelen i oktober, med ny rekord i spiller-antall for Hjerterdame-universet; 28. Fancy dress-festen på lørdag var en stor suksess, der flertallet fikk svinget seg i nylærte danser.

Du kan lese mer om Sommerfugl-kjolen her og om dagantrekket her:

Årets siste kostymeanledning var Viktoriansk Piknik Christianias eftermiddagste i biblioteket på Hotell Bristol. Jeg ble akkurat ferdig med mitt store redesign (med noko attåt)-prosjekt til å få tatt noen flotte bilder i nydelige omgivelser, og kose meg med hyggelige folk.

Takk for et flott år i kostyme!

Julebrev 2019

Så er det jul igjen! Det er tid for årets julekort og et forsøk på å oppsummere året.

I januar var jeg, Harald og barna på nyttårstur til Molde, en tur som ble ganske dramatisk da flyet vårt måtte avbryte innflyvningen, snu og fly tilbake til Oslo på grunn av den mest voldsomme turbulensen jeg har opplevd. Vi endte på toget dagen etter og hadde fine dager i Molde.

Deretter fikk Harald og jeg en reprise på julefeiringen, da vi feiret 50-talls jul i Gausdal på laiven Det kimer nu til julefest.

Ellers gikk vinteren med til å pakke og ferdigstille leiligheter for salg. 1. mars fikk vi endelig nøklene til huset vårt i Kroerveien, også kjent som Kroken. Det var utrolig deilig å endelig bo bare ett sted, slippe å bruke så mye tid på forflytning og, ikke minst, at begge barna kunne få eget rom, og endelig være “hjemme hos mamma og Harald”.

Påska ble feiret i Molde. Vi tok toget med barna, og Geir kom etter med bil. Det var flott vær, så det ble både båttur og grilling i gapahuken. Da vi kom hjem hadde Aleksander lært et nytt ord: Sjå! Det bruker han mye.

I mai dro Harald og jeg til Bath for å gå på ekte viktoriansk ball i lokaler fra 1700-tallet. Det var en fantastisk opplevelse, jeg hadde sydd viktoriansk ballkjole i silke, og vi lærte viktorianske danser. Vi gikk også på et par museum og spiste frokost i det gamle kurbadet kledd i viktorianske klær, og ble severdighet i oss selv da en flokk kinesiske turister ville ta bilde sammen med oss, én og én.

Vi elsker å ha et hus med god plass, barna kan leke som de vil, og vi har allerede hatt flere selskap. Vi var 10 som kjørte flyttelass og spiste middag allerede første dagen i huset. 

Anne og Børre kom nedover for å feire 17. mai og Viktors bursdag, og vi var hele 23 i familieselskap den helgen. Jeg feiret min bursdag med minilaiv med middagsselskap for 12 magiske venner.

Å kjøpe hus har imidlertid ikke bare vært enkelt, vi var forberedt på at en del ting måtte gjøres, men en del ting kom bråere på enn vi forventet. 2 dager etter overtakelse begynte å det å renne vann inn i stua, så nytt tak ble fremskyndet. Den gamle åpne peisen ble revet og pipa renovert, og nå har vi en fin og deilig peisovn som blir flittig brukt. I juni fikk vi endelig nytt, flott tak, som i tillegg så mye penere ut enn det vi hadde.

Vi investerte i ny kjøkkeninnredning for å få mer plass og bedre løsninger. Det ble veldig pent, og vi var veldig fornøyd med at de store tingene var på plass, så vi nå kunne begynne å bo oss inn litt. Dengang ei – i september bestemte vi oss for å bytte ut oppvaskmaskina, og da oppdaget vi store vannskader i området rundt den gamle, så kjøkkengulvet, en del av veggen og gulvet på kontoret som lå vegg i vegg måtte ut. Fordelen var at alt var godt dekket av forsikring, og nå har vi fått pusset opp kontoret vi ikke var helt fornøyd med også.

Juli var en travel måned. Den andre store turen dette året gikk til Danmark. Vi tok Kielferga, og kjørte opp til Esbjerg, der vi var med på en spennende laiv i et gammelt slott med nydelig hage.

Deretter gikk turen til Molde igjen, der vi nøt relativt rolige dager i varmen, mens barna vaket i strandkanten eller i vannsprederen.

Harald og jeg dro deretter direkte til Selma Spa, det var bursdagsgaven min fra alle gutta. Mellom hovedrett og dessert den første kvelden fridde Harald og jeg sa selvfølgelig ja. Vi har ikke veldig konkrete tanker om bryllup ennå, men vi gleder oss og koser oss med planer.

Resten av ferien og det fantastiske finværet gikk med til å få litt orden på hagen, og til vår store glede oppdaget vi et stort, flott uteområde under gjengrodde bed og overvokst plen.

Nå har barna fått dissestativ med rutsje, og løper frem og tilbake mellom trærne.

Haralds bursdag 7. september ble feiret med Afternoon tea i Kroken, sammen med barna og hans familie. 1. oktober ble Aleksander 2 år! Det ble en liten og veldig hyggelig feiring, med favorittmiddagen, hamburger, og åpning av nytt lekebord som umiddelbart ble tatt i bruk. 

Like etter dro Harald, Geir og jeg til Norefjell for å arrangere laiv igjen, denne gangen i 1905, en familiesammenkomst med masse hygge, intriger og ikke minst store mengder god mat.

For meg har det vært en langsom høst. Jeg har vært sykmeldt siden september med “generell myalgi”, som betyr at jeg har vondt i kroppen, og er sliten, uten at vi skjønner hva det kommer av. Jeg blir godt ivaretatt av flere instanser, så det går sakte, men sikkert fremover, så jeg er håpefull for året som kommer.

Nissene er kommet frem, og vi gleder oss veldig til å feire julaften hjemme i nytt hus, sammen med barna, Geir og Haralds familie.

Og så håper vi å treffe familie og venner i 2020, her er døren alltid åpen og vi skal nok også ta noen turer hit og dit i løpet av året.

God jul og gode ønsker for det nye året fra alle oss i Kroken.

Redesignet viktoriansk kjole

Jeg fikk et flott kostyme av søsteren min, skjørt og overdel. Stoffet hadde nydelig fall og overdelen passet meg ganske godt.

Jeg skulle bare gjøre noen små justeringer, men ble revet med. Jeg tok fra hverandre alle delene og overlocket kantene. Skjørtet ble sydd sammen igjen med foldene samlet bak, og fikk ny linning. Toppen fikk nytt forstykke og ermer, og så eksperimenterte jeg litt med foldekanter før prosjektet ble liggende i vente-kassen.

Jeg hadde ikke mer av stoffene og var usikker på hva jeg skulle gjøre. Jeg var ikke fornøyd med foldekantene og kjolene hadde korte ermer, men stoffet passet best som dagantrekk. Det tok irriterende lang tid før jeg innså den logiske løsningen; å lage nytt forstykke og nye ermer i et annet stoff. Jeg hadde en bit med damask som var perfekt for prosjektet. I tillegg fikk jeg kjøpt mer av det beige stoffet til foldekantene. Skjørtet fikk en fin foldekant med bånd på, og ble erklært ferdig. Toppen fikk ny foldekant, og det er vel det som har tatt lengst tid på dette prosjektet. Jeg måtte også legge inn en ekstra bit øverst i ryggen, for overdelen hadde veldig lav skjæring både foran og bak.

Til slutt lagde jeg Truly Victorian Butterfly train, som krevde temmelig mye stoff. Av den lille lengden jeg hadde igjen improviserte jeg frem et front-draperi, som også fikk en foldekant.

Jeg var egentlig ganske misfornøyd da jeg var ferdig og fikk prøvd hele antrekket. Toppen var ganske utringet og jeg følte at jeg hadde brukt mer tid og stoff på prosjektet enn det var verdt, siden det stort sett bestod av reserveløsninger.

Jeg hadde imidlertid jobbet hardt et par dager for å få antrekket ferdig til årets Eftermiddagste på Hotel Bristol med Viktoriansk Picnic Christiania, og hadde bestemt meg for at jeg skulle bruke det uansett. Bristol er et flott sted for fotografering av kostymer, og da jeg fikk se bildene av meg selv i antrekket ombestemte jeg meg egentlig. Antrekket er faktisk veldig fint, og absolutt historisk adekvat, som er mitt nye mål.

Huy-pants

Jeg har vært heldig nok til å få teste Mari Mellilots mønster på bukser, og jeg må si det er en fiffig design, med mye skjult lommeplass.

Jeg lagde først en utgave med vide ben, i en stilig og deilig bomullsateng jeg hadde spart til en gang jeg skulle sy en bukse til meg selv. Jeg tenkte ikke på mønstermatching, dog, og da den var ferdig innså jeg at jeg kom til å bli gal av å se på den.

Deretter lagde jeg en utgave med smalere ben, i en deilig viskose. Den hadde jeg også kjøpt for noen år siden, sammen med mønster, for å sy bukse av, før jeg kom på at jeg ikke egentlig syr bukser. Buksen ble temmelig pen, men gjorde det tydelig at jeg har lagt på meg litt etter å ha vært sykmeldt flere måneder.

Jeg bestemte meg for ett siste forsøk med litt av all dressullen jeg har liggende, og brukte mange timer på å klippe en ull/tencel-blanding med teksturstriper, før jeg innså at jeg hadde tenkt feil, og måtte klippe på nytt. På andre forsøk tenkte jeg også litt feil, så jeg endte opp med nydelig stripematch foran og bak, og noe rart i sidene. Jeg var likevel ganske fornøyd, og kunne ihvertfall si at jeg hadde gjennomført en grundig mønster-test.

Magisk poppeloppejakke

Jeg er superfornøyd med denne magiske jakken. Hvorfor det, tror du?

Er det fordi den har refleks-biser?

Er det fordi jeg har snudd stoffet, så den deilige fleece-innsiden også er innsiden av lommene?

Fordi den er lang og fin og har god passform?

Hva er det som gjør at jeg kaller den “den magiske poppeloppe-jakka? (Poppeloppe er løvetann på moldenser). Hva har poppeloppe med saken å gjøre? Just add water!

Yo yo in tha hood

Jeg hadde liggende en liten bit ull fra mammas kommode, som jeg bestemte meg for å lage en hette av. Vikinghette ser så enkelt ut i teorien, og da blir jeg ofte veldig skeptisk, for det kan da umulig være enkelt? Jo, det kan faktisk det. Hetten ble fort ferdig og liggende i esken, siden jeg hadde bestemt meg for å håndsy kantene.

Jeg hadde altså bestemt meg for å gjøre ferdig de prosjektene som bare trengte en siste finish. Håndsøm er noe jeg unngår så langt det lar seg gjøre, jeg har ikke tålmodighet til det. Det er også derfor jeg ikke er flinkere eller mer glad i broderi, en av de håndarbeidene jeg gjerne skulle ha gjort mer av. Jeg bestemte meg derfor for å utfordre meg selv, og brodere rundt kantene på hetten. Jeg googlet litt og fant en søm jeg synes var overkommelig og estetisk. Det tok noen timer, men fikk likevel overraskende fort fremover, og til slutt var hetten ferdig.

Jeg synes fargekombinasjonen ble veldig fin, og gleder meg til en anledning til å bruke den.

Combinations

Jeg elsker mine combinations, eller bodyen, som jeg kaller den. Den er komfortabel og praktisk, passer bra under korsett og liv, stroppene synes ikke og man trenger egentlig ikke noe annet baselag (nuff said).

WearingHistory sitt mønster er fra 1912, men jeg har brukt min på så og si hver eneste laiv de siste årene. Den jeg har fått sydd til meg begynte derfor å bli godt brukt, og jeg innså at det også hadde vært veldig praktisk med en skift på lengre laiver, så jeg har lenge planlagt å sy en til.

Jeg har alltid intensjoner om å sy innenfra og ut, men kommer aldri i gang tidsnok, og ender med å måtte prioritere å gjøre ferdig det som skal synes. Nå fant jeg igjen mønteres mens jeg ryddet og bestemte meg for å få det gjort.

Jeg brukte et deilig bomulls-laken, som allerede hadde blitt brukt nok til å få den myke følelsen, samt noe av den milelange heklede bomullsblonden, og det tok meg bare et par timer. Mønsteret har jo bare 2 deler….

Jeg brukte en del tid på å montere blonden, og ganske lang tid på å finne ut hvordan jeg skulle feste to (ja, 2) trykknapper.

Anbefales på det varmeste!

Sy gardiner

Gardiner er vel kanskje noe av det kjedeligste som finnes på søm-fronten. Jeg fant imidlertid dette morsomme stoffet på salg på Rainbow tekstil, som passer perfekt til nytt syrom. Og det var tross alt veldig enkelt.