Jeg er i Oslo (igjen). I utgangspunktet er jeg her for å være flittig student. Da jeg innså at vi hadde nesten en uke ekstra studietid ift. mappeoppgaven bestemte jeg meg for å ta den tiden hjemme i Oslo. Ja, Oslo er blitt hjemme og det er bare trist å være i Trondheim og savne kjæreste, venner, familie og leilighet. Så til de grader at jeg faktisk får gjort mer på de timene Geir er på jobb, enn jeg får gjort på en studieuke i Trondheim. Så nå sitter jeg her og har egentlig gjort alt jeg kan gjøre med min eksamensmappe. *stolt*
I tillegg har vi fått unnagjort en av de viktigste milepælene i bryllupsplanlegningen: Vi har delt ut og sendt invitasjoner! Torsdag tok vi runden; Vi starta på Oppsal postkontor og håper vi snart begynner å høre fra de langveisfra inviterte. Etterpå satte vi oss i bilen for å levere noen av invitasjonene til slektninger rundtom i byen. Et sett foreldre,en svigerinne, to tanter, et søskenbarn og en tremenning er nå i besittelse av dette svært verdifulle og ærefulle papiret som gir dem mulighet til å være gjester på vår store dag. Det var ekstra koselig å gå for å levere dette viktige papiret når jeg innså at fuglene sang og hvitveisen dekket bakken. Det er mitt favorittøyeblikk på våren!
Vi slo to fluer i en smekk og sørga for å få enda et vårtegn med oss: Bunaden. Jeg har henta mammas Bolsøybunad hos min kjære Tante Marita og er klar for 17. mai og skoleavslutning 🙂