Vi er allerede i uke 25, godt over halvveis og jeg synes tiden raser av gårde.
Samtidig går det ganske sakte, er nå sykmeldt 80% og fra februar av skal jeg ha svangerskapspenger, fordi jobben (eller mangelen derpå) er så stressende for tiden. Så jeg går hjemme..eller sitter og ligger kan man vel også si. Skulle tro man fikk gjort all verden da, men dengang ei. Døgnrytmen er helt på trynet og jeg gidder ikke engang lage mat, så det er bra jeg blir godt tatt vare på (les: en smule bortskjemt) av mannen 🙂
Men de siste dagene har han vært på seminar med jobben, så jeg har fint måtte klare meg selv. Skulle jo tro at det gikk på et vis, bortsett fra at jeg klarte å starte hele gressenke-tilværelsen med å pådra meg en fin liten matforgiftning…
Men jeg har faktisk kommet i den berømte redebygger-fasen. Bare dumt at den ikke er fulgt at den like berømte 2.trimester-energien. Så i rykk og napp har jeg nå begynt å omorganisere, slik at hobbysaker og dill kommer seg fra kontoret til kottet og velorganisert inn i hyllene der. En del møbler venter på å bli hentet av kjøpere fra Finn, og forhåpentligvis har vi ny seng, nymalt soverom og ny kommode på plass i løpet av neste uke… (Ja, vi, ja. Man kan jo ikke få barn uten å fornye sitt eget soverom også? Eller jo, man kan kanskje det, men det ble bare slik at vi fant ut at vi måtte ha ny seng, og deretter plass til babyseng, og når vi først skulle skifte ut alt, innså vi at det kanskje var lurt å få gjort den malinga vi forberedte da vi flytta inn….).
I bakgrunnen durer vaskemaskin og tørketrommel. Har brukt dagen i dag på å gå gjennom posene med arvede klær, samt de nye plaggene vi har kjøpt. Kommer liksom ikke over hvor smått str 50 er, og gleder meg til å kle vår bittelille baby i de skjønne plaggene. Samtidig er jeg veldig glad vi har lite av det, og mer av det over 60. Om tørketrommelen nå bare gidder å gjøre jobben sin, skal jeg få brettet og sortert og se hva vi egentlig trenger. Tror ikke det blir body’er, for å si det sånn 🙂
Ja, skulle egentlig bare si at det ikke skjer så altfor mye…men det kan jo virke som det gjør det likevel, kanskje?
På magefronten skjer det også mye. Får også litt sjokk hver gang jeg opplever magen i speilet, selv om den strengt tatt ikke er unormalt svær. Den er jo svær for meg, som aldri har hatt mage (på den måten ;). Og jeg skal love dere at det er liv og røre. Tror det varierer mellom Zumba, kickboxing og en eller annen form for kunstsvømming. Sært er det ihvertfall, men aller mest innmari koselig. Forrige onsdag innså jeg blant annet at en ting jeg har kjent og ikke skjønt, er hikking! Så søtt!
Hilsen ryddemamma og sprellebaby!
