Month: March 2014

Stoffhaugene fortsetter å omskape seg til ferdige arbeider. Det er faktisk deilig å se at jeg klarer å realisere idéene jeg har sittet og ruget på så lenge, og nesten gruet meg til å ta fatt på, i frykt for at det ikke blir perfekt.

Blant annet er jeg nå soleklar for amming, ihvertfall sånn på klesfronten, med både kjole, topper og gensere i alle farger og fasonger. 

Er også klar for bæring, flere nye Mei Tai’er er på plass.

Og nå er det godt under to måneder igjen! Tenk; neste uke er jeg høygravid!!! Skal nok begynne å tenke på både bleieveske og sykehusbag snart. Noen tips?

For lenge siden fant jeg denne stilige kjolen i en tutorial via Pintrest, og den har ligget i køen helt til nå, sammen med tre gamle blomstrete gardiner. For en uke siden så jeg at de annonsere syalong på kjoler på Sykroken, og siden jeg allerede var i gang med sømbadet, tenkte jeg at dette jo var den perfekte mulighet til å få realisert dette prosjektet også.

I går satte jeg i gang med mønsterklipping. Jeg tok frem et kjolemønster jeg brukte på folkehøyskolen (som det faktisk er 10 år siden jeg begynte på i år!), siden det lignet veldig på mønsteret hun brukte i tutorialen. Klippe klippe klippe, sa kjerringa, men måtte pent stoppe da hun innså at “vi som trekker litt over bysten” (et uttrykk jeg lærte på den tidligere nevnte fhs) har dette problemet med “armhule-vluppen”. På Sykroken foreslo de å google FBA, men jeg kunne i første omgang ikke helt forstå hva First Baptist Church of Atlanta kunne bidra med, annet enn noen bønner. Da lærte jeg at FBA står for Full Bust Adjustment. Så jeg prøvde det… og endte med at armhule-vluppen bare kom litt lenger opp i armhulen.

Hadde allerede satt igang plan B, som jeg klekket ut i natt. Jeg tok en kjole fra klesskapet som jeg vet sitter pent og tegnet av den. Den har også litt forlengede skuldre, som strengt tatt blir små ermer. Da jeg satt og grublet på vluppe-problematikken innså jeg nemlig at det nok sikkert ikke ville se så ille ut om kjolen hadde litt ermer. Og at jeg strengt tatt trives bedre med litt ermer også. Spesielt med tanke på at jeg har tenkt å bruke kjolen mens jeg ammer, da får jeg liksom litt mer tildekket følelse enn om det bare hadde vært stropper og bare armer.

Etter en svipptur til S&S for å kjøpe det jeg glemte på onsdag, på IKEA for å kjøpe dyne til et prosjekt som blir litt mer kompliset enn jeg hadde håpet, men sikkert blir fint (følg med følg med!) og deretter på S&S igjen for å kjøpe den siste glemte tingen, brukte jeg litt tid på å finne motivasjonen før jeg lot det stå til med saks og mønster. Har jo bare en sjanse når man bruker gamle gardiner.

Delene ble fine de, selv om jeg nok en gang fikk en påminnelse om å huske å sjekke hvilken retning og side jeg klipper delene i når det er mønster (Har et bryststykke til overs om noen trenger…)

Neste hinder i løypa ble at symaskinen min bestemte seg for å gjøre det vanskelig, ved å begynne å kjøre nåla fast i stingplata. Ikke minst ble det til endel ekstra arbeid i og med at jeg ikke fikk brukt foldefoten, men måtte folde for hånd.

Da foldene var på plass og delene sydd sammen (godt å ha en reserve-symaskin) var jeg litt i beit, siden knappene var det enest som gjenstod. Jeg bestemte meg for å prøve en siste instans, og bytte nålen en gang til. Symaskinen hadde visst kommet over primadonnanykkene da, og sydde knapphull uten å mukke.

En liten stund i sofaen med min kjære forsømte ektemann, synål og knapper, og endelig er vidunderet komplett. Så og si. Har intensjoner om blondekanter, men har overraskende nok ikke nok blonder!

Må faktisk innrømme at jeg er sjeldent fornøyd med kreasjonen. Ikke bare passer den, men den er kjempegod å gå i. Den er jo ikke som originalen, men prinsippet er jo der, på en måte. Og dessuten er jeg 7 mnd gravid, så magen gjør jo sitt for passformen 🙂

La meg presentere…ja, hva skal jeg egentlig kalle den? Min gravide husmor-kjole!