Underkjole (bodiced petticoat)

Jeg har innsett at det er nyttig å lage prøver. Jeg sliter dog med å bare lage en prøve og så kaste den. Derfor lager jeg gjerne undertøy eller reserveklær for å teste ut mønster.

Jeg tenker jo stadig at jeg skal begynne fra bunnen og lage historisk korrekt undertøy til alle antrekkene mine, men så blir det alltid nedprioritert. Jeg lagde et underskjørt i hui og hast for mange år siden, og det ble så bra at det er blitt brukt til det meste etter det. I tillegg har jeg fått sydd et underskjørt med kø til meg, så jeg er stort sett dekket. Jeg har imidlertid ønsket meg en underkjole, en såkalt “bodiced petticoat”.

Jeg ville teste ut noen modifikasjoner til et annet prosjekt, og slo to fluer i en smekk, så jeg endte opp med en fin, behagelig underkjole med rysjer som gir den rette formen til skjørt med mindre fylde. Perfekt til flere av aktivitetene jeg har planlagt fremover!

Det gikk med en del tid til å rynke og montere rysjene. Jeg la på en etasje til etter dette bildet, og det ga veldig fin effekt.

Påfugl

Jeg kjøpte et gammelt dynetrekk med et nydelig påfugltrykk for en stund siden, som jeg tenkte jeg skulle lage meg en fin laiv-morgenkåpe i kimonostil av. Til verket!

Jeg tenkte helt feil da jeg klipte, så den ble ikke så romslig som jeg hadde tenkt, men etter å ha sydd på litt pynt synes jeg den ble fin, og den blir kjekk å ha til doturer og nattlig dramatikk 🙂

Golden epiphany dress

Jeg har lyst til å vise dere lagene i denne kjolen, fordi den største åpenbaringen jeg har fått av å lage den og kle meg viktoriansk er: 

  • Riktig undertøy er essensielt. Jeg har et nydelig viktoriansk rødt korsett, og et behagelig underskjørt med innebygd kø, laget av Syendehimmel. 
  • Det er veldig mye juksing på g. 

(Jeg har jo også allerede vist dere baseskjørtet, se forrige post)

Slepet:
Jeg var hos Syendehimmel, som oppfordret meg til å lage en prøve. Det var egentlig veldig lurt. Vi kunne ikke ha veldig lange slep på ballet på grunn av dansingen, så jeg bestemte meg for å korte ned det som egentlig skulle være et tre meter langt slep og gjorde om foldene så resultatet ikke ble så “travelt”. 

Epiphany er definitivt rett navn for dette verket, i løpet av noen timer oppdaget jeg så mange ting ved folding, så de siste lengdene gikk som en drøm. 

En annen teknikk som jeg benyttet meg av var å stive av falden med “hestehår” aka crin. Jeg brukte hestehår i baksiden av baseskjørtet også.

Draperiet:

Draperiet ble like vanskelig denne gangen. Stoffet hadde andre mål og la seg helt annerledes enn prøvekjolen, så jeg måtte regne og tenke på nytt. Jeg prøvde flere ganger og spurte Facebook om råd, før jeg innså at mine forsøk på perfeksjon hadde slitt ut stoffet for mye rundt midjen, så jeg startet på nytt. Andre utgave av slep og draperi ble faktisk ganske pent. 

Balayeuse/dust ruffle/…mopp?

En separat del med samme form som bunnen på slepet, med en latterlig mengde rysjer. Denne heter Ananasen, fordi den engelske blonden har ananas-mønster.

 

Pynten

Det fancy panelet. Jepp, de flotte rysjene du kan se et glimt av mellom fronten og slepet er bare et lite panel. Det er en helt historisk korrekt metode for å spare tid og materialer. Bra for meg, for baksiden av denne måtte settes sammen av smårester.

Overdelen

Den hadde jeg spart til slutt, av en eller annen grunn. Jeg er ikke god til å tilpasse overdeler – opplest og vedtatt. Det hjalp egentlig ikke at jeg hadde laget den før, for silken oppførste seg annerledes, OG den hadde striper. Jeg ble veldig opphengt i å få stripene i ryggen til å matche, som gjorde at jeg måtte lage flere av ryggbitene to ganger, og en av dem til og med tre fordi jeg klarte å klure til retningen da jeg klipte delen andre gang… sukk. 

Jeg draperte og foldet på prøvedukken, så på meg selv og så på dukken igjen, og fikk ikke ting til å se ut som de gjør på bildet. På et tidspunkt måtte jeg bare erkjenne at bildet kan sammenlignes med en magasinforside, jeg er ikke på størrelse med modellen og at det er helt historisk korrekt å ta seg noen kreative friheter for å få ting til å ligge ordentlig. 

Jeg ble VELDIG fornøyd med ermene, fin puff, fine folder og fin blonde!

Jeg hadde en klar frist, jeg skulle tross alt fly kjolen til England. Da jeg var ferdig var jeg aldeles ikke fornøyd, men det hjalp veldig å få mesterverket på seg, fått danset litt med en skikkelig kjekkas, få noen komplimenter fra noen briter og se bildene etterpå.  

Å lage en slik kjole krever 68 timer fritid, flere panikkanfall, flere omgjøringer, flere bristepunkter, og gir så så mange åpenbaringer, nye erfaringer og lærdom.

Skopose

Jeg fant dette nydelige stoffet på en facebook-gruppe og var jo bare nødt til å ha det, for å lage skopose til mine viktorianske knappestøvler, så jeg skal slippe å pakke esken.