Magisk poppeloppejakke

Jeg er superfornøyd med denne magiske jakken. Hvorfor det, tror du?

Er det fordi den har refleks-biser?

Er det fordi jeg har snudd stoffet, så den deilige fleece-innsiden også er innsiden av lommene?

Fordi den er lang og fin og har god passform?

Hva er det som gjør at jeg kaller den “den magiske poppeloppe-jakka? (Poppeloppe er løvetann på moldenser). Hva har poppeloppe med saken å gjøre? Just add water!

Yo yo in tha hood

Jeg hadde liggende en liten bit ull fra mammas kommode, som jeg bestemte meg for å lage en hette av. Vikinghette ser så enkelt ut i teorien, og da blir jeg ofte veldig skeptisk, for det kan da umulig være enkelt? Jo, det kan faktisk det. Hetten ble fort ferdig og liggende i esken, siden jeg hadde bestemt meg for å håndsy kantene.

Jeg hadde altså bestemt meg for å gjøre ferdig de prosjektene som bare trengte en siste finish. Håndsøm er noe jeg unngår så langt det lar seg gjøre, jeg har ikke tålmodighet til det. Det er også derfor jeg ikke er flinkere eller mer glad i broderi, en av de håndarbeidene jeg gjerne skulle ha gjort mer av. Jeg bestemte meg derfor for å utfordre meg selv, og brodere rundt kantene på hetten. Jeg googlet litt og fant en søm jeg synes var overkommelig og estetisk. Det tok noen timer, men fikk likevel overraskende fort fremover, og til slutt var hetten ferdig.

Jeg synes fargekombinasjonen ble veldig fin, og gleder meg til en anledning til å bruke den.

Combinations

Jeg elsker mine combinations, eller bodyen, som jeg kaller den. Den er komfortabel og praktisk, passer bra under korsett og liv, stroppene synes ikke og man trenger egentlig ikke noe annet baselag (nuff said).

WearingHistory sitt mønster er fra 1912, men jeg har brukt min på så og si hver eneste laiv de siste årene. Den jeg har fått sydd til meg begynte derfor å bli godt brukt, og jeg innså at det også hadde vært veldig praktisk med en skift på lengre laiver, så jeg har lenge planlagt å sy en til.

Jeg har alltid intensjoner om å sy innenfra og ut, men kommer aldri i gang tidsnok, og ender med å måtte prioritere å gjøre ferdig det som skal synes. Nå fant jeg igjen mønteres mens jeg ryddet og bestemte meg for å få det gjort.

Jeg brukte et deilig bomulls-laken, som allerede hadde blitt brukt nok til å få den myke følelsen, samt noe av den milelange heklede bomullsblonden, og det tok meg bare et par timer. Mønsteret har jo bare 2 deler….

Jeg brukte en del tid på å montere blonden, og ganske lang tid på å finne ut hvordan jeg skulle feste to (ja, 2) trykknapper.

Anbefales på det varmeste!

Sy gardiner

Gardiner er vel kanskje noe av det kjedeligste som finnes på søm-fronten. Jeg fant imidlertid dette morsomme stoffet på salg på Rainbow tekstil, som passer perfekt til nytt syrom. Og det var tross alt veldig enkelt.

Sommerfuglen – Kløverknekt

Jeg har hatt liggende et par stoffer tiltenkt edvardiansk aftenkjole i flere år, og nå var det endelig på tide. Jeg har googlet og pinterestet, og kjøpt et mønster på salg fra McCalls, og hadde inntrykk av at edvardianske kjoler er temmelig enkle å konstruere.

Jeg lagde en prøve, en av de fineste jeg noen gang har laget, og ganske likefrem. Jeg fikk dog inntrykket mitt grundig justert. Mulig det bare er dette mønsteret, men det var veldig mange biter, og instruksjonene var uklare på flere områder (Det står for eksempel aldri når man skal sy sidesømmene i toppen).

Da jeg hadde laget prøven innså jeg at kjolen faktisk var ganske enkel, det var instruksjonene som var unødvendig kompliserte. I arbeidet med kostymene til denne laiven har jeg også gjort med flere store refleksjoner og erfaringer rundt mine egne evner, ambisjoner og standarder. Jeg jobber med å rydde tankene rundt dette skriftlig, og det er mulig resultatet kommer i skriftlig form her snart. Jeg tillot ihvertfall meg selv å gjøre en del ting på måter jeg vet fungerer, uten at det stod i instruksjonene.

Det viste seg at stoffet jeg hadde tenkt å bruke til basekjolen ikke var nok. Jeg var dog veldig heldig å få noen “rester” av party sateng av en venninne. Hun hadde brukt stoffet til rysjer på en kjole, så det var 6 meter stoff, men med hele lengder klippet av, så stoffet var ganske smalt, og jeg måtte være kreativ i mønsterplassering og klipping for å få nok.

Jeg hadde et blondestoff jeg egentlig hadde kjøpt som overstoff til en kjole til en annen laiv, som jeg ikke fikk tid til å sy, og blonden passet perfekt i fargen til satengen jeg hadde fått, så jeg måtte jo bare finne bruk for den.

Stoffbegrensningene gjorde at jeg måtte ha sømmer midt foran og midt bak på overdelen. Jeg er ikke glad i synlige sømmer og grublet litt på hvordan jeg kunne løse det. Jeg vurderte først å montere litt blondestoff midt foran, før jeg bestemte meg for å dekke hele forstykket med blonde.

Jeg er faktisk så lite glad i synlige sømmer at jeg brukte masse tid på å dekke mange knapper i satengen, ta opp den franske sømmen i ryggen og montere hemper til knappene, og deretter sy i knapper som har absolutt ingen funksjon, annet enn å se veldig fine ut…

Denne kjolen skiller seg ut fra alle de andre kostymene jeg har sydd de siste årene på en distinkt måte: den har glidlås. Det stod i mønsteret, men jeg kunne ha droppet det. Jeg innså dog at en usynlig glidlås er helt greit, spesielt når jeg skulle være arrangør og måtte ha muligheten til å kle meg selv fort.

Jeg kantet falden med skråbånd, som stivet av kanten akkurat passe. På et tidspunkt vurderte jeg å overlocke delene og montere dem sammen med vanlig søm, men alle de franske sømmene bidrar faktisk også til å holde formen på plass.

Dette er kanskje det mest moderne plagget jeg har sydd til laiv, og kanskje den kjolen jeg har vært mest fornøyd med. Den faller så fint! Og den ettergivende edvardianske siluetten gjør at den passer meg veldig godt.

Jeg sier meg også godt fornøyd med stoffutnyttelsen på denne kjolen. Det var bare småbiter igjen da jeg var ferdig.

Overkjolen – Sommerfuglvinger

Jeg hadde sett en nydelig sommerfugl-kjole på Pinterest, og bestemt meg for å lage “noe lignende” til fancy dress festen vi skulle ha på laiven.

Altfor mange ganger har jeg tenkt at “dette ser jo veldig enkelt ut, det er nok bare å”, og endt opp i frustrasjon og et hav av reserveplaner, så jeg tør ikke lenger å stole å mine egne ideer. Derfor hadde jeg kjøpt noen billige sommerfuglvinger fra Wish for å bruke som mønster til sommerfuglform. Det skulle vise seg at det var ganske enkelt å klippe delene til sommerfugl-overkjolen. Jeg testet likevel ulike alternativer til drapering med muselin.

Jeg funderte litt på hvordan jeg skulle stive av vingene. Jeg hadde egentlig lyst til å få vingene bak på ryggen til å stå ut, og hadde et par billige karnevalsvinger jeg vurderte å trekke om i vingestoffet. Ulempen ville bli at jeg skulle bevege meg inne i ganske små rom med mange andre mennesker, og at det ville bli vanskelig å få montert alle delene til overkjolen sammen på den måten (jeg eksperimenterte med en slags “sele” i fløyelsbånd, som ga et helt annet inntrykk enn edvardiansk fancy dress).

Jeg synes imidlertid jeg burde kante vingene med noe, de gikk litt i ett med kjolen under, og hos den samme venninnen fant jeg noen ruller med kunstig sølvbånd, som passet perfekt til saken! Det bølget seg til og med litt og gjorde sommerfuglen min mer levende.

Jeg bestemte meg til slutt for å lage en stoffoverkjole og gå for den edvardianske metoden, der kostymene like ofte antyder et konsept som å være en realistisk gjengivelse. Da jeg fikk på meg hele habitten, og filmet mens jeg snurret rundt kunne jeg med hånden på hjertet si at jeg følte meg sommerfuglete og veldig veldig fin.

Sophies skjørt – Kløverknekt

Jeg trengte et enkelt skjørt til dagbruk på laiv, og oppdaget Truly Victorian Circle skirt. E-mønstre er geniale, selv om det tar tid å tape 40 ark nøyaktig sammen. Det viste seg at mønsteret bokstavelig talt var et halvsirkelskjørt med litt annerledes midje enn de moderne jeg har laget før.

Jeg har jo syrommet og garasjen full av draktull klar til nettopp slike prosjekter, så jeg rullet ut noen meter på stuegulvet og lot det stå til. Jeg overkompliserte og brukte en del tid på å forstå hvordan jeg skulle få den kule stripe-matchen det var bilde av på illustrasjonen (Hot tips: se etter anvisningene på mønsterbitene….).

Det er kanskje ikke nødvendig å si at det var temmelig enkelt å sy sammen delene, når det bare skal to rette sømmer til?

Jeg ble kjempefornøyd med plaketten og lukkingen. Jeg innså etterpå at jeg hadde sydd knapphull og festet knapp uten å prøve, men jeg hadde brukt det siste midjemålet jeg hadde tatt og det passet perfekt!

Jeg fikk sydd meg en “swiss waist”, et bred stoffbelte med knyting bak. Og jeg har flere bluser med viktorianske elementer i garderoben, så vipps var antrekket klart.

hdrpl

Sophies aftenkjole – Kløverknekt

Typisk meg. Jeg kom endelig i gang med å klippe i tyllen jeg kjøpte for å “slenge sammen en enkel overkjole-greie”. Jeg hadde tenkt å lage en veiledning til spillerne hvor man “bare tar to lange stoffstykker over skuldrene og ta-da!”. Men som alltid baller det på seg, jeg hadde lyst til å utnytte stoffets kvaliteter, og få fine avslutinger på alle kantene. Jeg draperte, brettet, dillet, huffet og puffet, og endte opp med med noe som så ganske bra ut, med et pent slep. Så sydde jeg alt sammen…og alt endte opp helt annerledes. Kjolen hang ikke som den skulle, den var ikke særlig komfortabel, falt bare av skuldrene og hadde ikke det utseendet jeg hadde ønsket meg. Jeg var veldig stolt av hjørnene, men ble veldig usikker på hva jeg skulle gjøre nå. Edvardiansk mote er virkelig ikke så enkelt som det ser ut som.

Jeg hadde absolutt ikke tenkt å bruke lang tid på denne kjolen, så jeg klippet en bord fra restestoffet og sydde sammen ryggen. Så rynket jeg skuldersømmen, og laget et litt bredere midjebånd. På den måten ble kjolen helt akseptabel, egentlig et godt stykke forbi det jeg forventer av andre på laiv, så hvorfor skulle jeg ikke kunne være fornøyd når det er meg?

Kjolen fikk en generalprøve på premieren av Downton Abbey.

Jeg la ut bilde i en facebook-gruppe og fikk noen gode råd. Først og fremt gjorde jeg underkjolen litt lenger og litt bedre i utringningen med blonder. I tillegg rakk jeg å sy meg en edvardiansk “swiss waits” (bredt belte).

Her er kjolen i bruk på laiven Kløverknekt, sammen med en høy og ikke udelt flatterende Gibson frisyre. I retrospekt konkluderer jeg med at antrekket faktisk så ganske bra ut med det rette undertøyet og et par modifikasjoner som gjorde at den hang på plass av seg selv.