Julebrev 2019

Så er det jul igjen! Det er tid for årets julekort og et forsøk på å oppsummere året.

I januar var jeg, Harald og barna på nyttårstur til Molde, en tur som ble ganske dramatisk da flyet vårt måtte avbryte innflyvningen, snu og fly tilbake til Oslo på grunn av den mest voldsomme turbulensen jeg har opplevd. Vi endte på toget dagen etter og hadde fine dager i Molde.

Deretter fikk Harald og jeg en reprise på julefeiringen, da vi feiret 50-talls jul i Gausdal på laiven Det kimer nu til julefest.

Ellers gikk vinteren med til å pakke og ferdigstille leiligheter for salg. 1. mars fikk vi endelig nøklene til huset vårt i Kroerveien, også kjent som Kroken. Det var utrolig deilig å endelig bo bare ett sted, slippe å bruke så mye tid på forflytning og, ikke minst, at begge barna kunne få eget rom, og endelig være “hjemme hos mamma og Harald”.

Påska ble feiret i Molde. Vi tok toget med barna, og Geir kom etter med bil. Det var flott vær, så det ble både båttur og grilling i gapahuken. Da vi kom hjem hadde Aleksander lært et nytt ord: Sjå! Det bruker han mye.

I mai dro Harald og jeg til Bath for å gå på ekte viktoriansk ball i lokaler fra 1700-tallet. Det var en fantastisk opplevelse, jeg hadde sydd viktoriansk ballkjole i silke, og vi lærte viktorianske danser. Vi gikk også på et par museum og spiste frokost i det gamle kurbadet kledd i viktorianske klær, og ble severdighet i oss selv da en flokk kinesiske turister ville ta bilde sammen med oss, én og én.

Vi elsker å ha et hus med god plass, barna kan leke som de vil, og vi har allerede hatt flere selskap. Vi var 10 som kjørte flyttelass og spiste middag allerede første dagen i huset. 

Anne og Børre kom nedover for å feire 17. mai og Viktors bursdag, og vi var hele 23 i familieselskap den helgen. Jeg feiret min bursdag med minilaiv med middagsselskap for 12 magiske venner.

Å kjøpe hus har imidlertid ikke bare vært enkelt, vi var forberedt på at en del ting måtte gjøres, men en del ting kom bråere på enn vi forventet. 2 dager etter overtakelse begynte å det å renne vann inn i stua, så nytt tak ble fremskyndet. Den gamle åpne peisen ble revet og pipa renovert, og nå har vi en fin og deilig peisovn som blir flittig brukt. I juni fikk vi endelig nytt, flott tak, som i tillegg så mye penere ut enn det vi hadde.

Vi investerte i ny kjøkkeninnredning for å få mer plass og bedre løsninger. Det ble veldig pent, og vi var veldig fornøyd med at de store tingene var på plass, så vi nå kunne begynne å bo oss inn litt. Dengang ei – i september bestemte vi oss for å bytte ut oppvaskmaskina, og da oppdaget vi store vannskader i området rundt den gamle, så kjøkkengulvet, en del av veggen og gulvet på kontoret som lå vegg i vegg måtte ut. Fordelen var at alt var godt dekket av forsikring, og nå har vi fått pusset opp kontoret vi ikke var helt fornøyd med også.

Juli var en travel måned. Den andre store turen dette året gikk til Danmark. Vi tok Kielferga, og kjørte opp til Esbjerg, der vi var med på en spennende laiv i et gammelt slott med nydelig hage.

Deretter gikk turen til Molde igjen, der vi nøt relativt rolige dager i varmen, mens barna vaket i strandkanten eller i vannsprederen.

Harald og jeg dro deretter direkte til Selma Spa, det var bursdagsgaven min fra alle gutta. Mellom hovedrett og dessert den første kvelden fridde Harald og jeg sa selvfølgelig ja. Vi har ikke veldig konkrete tanker om bryllup ennå, men vi gleder oss og koser oss med planer.

Resten av ferien og det fantastiske finværet gikk med til å få litt orden på hagen, og til vår store glede oppdaget vi et stort, flott uteområde under gjengrodde bed og overvokst plen.

Nå har barna fått dissestativ med rutsje, og løper frem og tilbake mellom trærne.

Haralds bursdag 7. september ble feiret med Afternoon tea i Kroken, sammen med barna og hans familie. 1. oktober ble Aleksander 2 år! Det ble en liten og veldig hyggelig feiring, med favorittmiddagen, hamburger, og åpning av nytt lekebord som umiddelbart ble tatt i bruk. 

Like etter dro Harald, Geir og jeg til Norefjell for å arrangere laiv igjen, denne gangen i 1905, en familiesammenkomst med masse hygge, intriger og ikke minst store mengder god mat.

For meg har det vært en langsom høst. Jeg har vært sykmeldt siden september med “generell myalgi”, som betyr at jeg har vondt i kroppen, og er sliten, uten at vi skjønner hva det kommer av. Jeg blir godt ivaretatt av flere instanser, så det går sakte, men sikkert fremover, så jeg er håpefull for året som kommer.

Nissene er kommet frem, og vi gleder oss veldig til å feire julaften hjemme i nytt hus, sammen med barna, Geir og Haralds familie.

Og så håper vi å treffe familie og venner i 2020, her er døren alltid åpen og vi skal nok også ta noen turer hit og dit i løpet av året.

God jul og gode ønsker for det nye året fra alle oss i Kroken.

Redesignet viktoriansk kjole

Jeg fikk et flott kostyme av søsteren min, skjørt og overdel. Stoffet hadde nydelig fall og overdelen passet meg ganske godt.

Jeg skulle bare gjøre noen små justeringer, men ble revet med. Jeg tok fra hverandre alle delene og overlocket kantene. Skjørtet ble sydd sammen igjen med foldene samlet bak, og fikk ny linning. Toppen fikk nytt forstykke og ermer, og så eksperimenterte jeg litt med foldekanter før prosjektet ble liggende i vente-kassen.

Jeg hadde ikke mer av stoffene og var usikker på hva jeg skulle gjøre. Jeg var ikke fornøyd med foldekantene og kjolene hadde korte ermer, men stoffet passet best som dagantrekk. Det tok irriterende lang tid før jeg innså den logiske løsningen; å lage nytt forstykke og nye ermer i et annet stoff. Jeg hadde en bit med damask som var perfekt for prosjektet. I tillegg fikk jeg kjøpt mer av det beige stoffet til foldekantene. Skjørtet fikk en fin foldekant med bånd på, og ble erklært ferdig. Toppen fikk ny foldekant, og det er vel det som har tatt lengst tid på dette prosjektet. Jeg måtte også legge inn en ekstra bit øverst i ryggen, for overdelen hadde veldig lav skjæring både foran og bak.

Til slutt lagde jeg Truly Victorian Butterfly train, som krevde temmelig mye stoff. Av den lille lengden jeg hadde igjen improviserte jeg frem et front-draperi, som også fikk en foldekant.

Jeg var egentlig ganske misfornøyd da jeg var ferdig og fikk prøvd hele antrekket. Toppen var ganske utringet og jeg følte at jeg hadde brukt mer tid og stoff på prosjektet enn det var verdt, siden det stort sett bestod av reserveløsninger.

Jeg hadde imidlertid jobbet hardt et par dager for å få antrekket ferdig til årets Eftermiddagste på Hotel Bristol med Viktoriansk Picnic Christiania, og hadde bestemt meg for at jeg skulle bruke det uansett. Bristol er et flott sted for fotografering av kostymer, og da jeg fikk se bildene av meg selv i antrekket ombestemte jeg meg egentlig. Antrekket er faktisk veldig fint, og absolutt historisk adekvat, som er mitt nye mål.