Jeg har hatt liggende et par stoffer tiltenkt edvardiansk aftenkjole i flere år, og nå var det endelig på tide. Jeg har googlet og pinterestet, og kjøpt et mønster på salg fra McCalls, og hadde inntrykk av at edvardianske kjoler er temmelig enkle å konstruere.
Jeg lagde en prøve, en av de fineste jeg noen gang har laget, og ganske likefrem. Jeg fikk dog inntrykket mitt grundig justert. Mulig det bare er dette mønsteret, men det var veldig mange biter, og instruksjonene var uklare på flere områder (Det står for eksempel aldri når man skal sy sidesømmene i toppen).
Da jeg hadde laget prøven innså jeg at kjolen faktisk var ganske enkel, det var instruksjonene som var unødvendig kompliserte. I arbeidet med kostymene til denne laiven har jeg også gjort med flere store refleksjoner og erfaringer rundt mine egne evner, ambisjoner og standarder. Jeg jobber med å rydde tankene rundt dette skriftlig, og det er mulig resultatet kommer i skriftlig form her snart. Jeg tillot ihvertfall meg selv å gjøre en del ting på måter jeg vet fungerer, uten at det stod i instruksjonene.
Det viste seg at stoffet jeg hadde tenkt å bruke til basekjolen ikke var nok. Jeg var dog veldig heldig å få noen “rester” av party sateng av en venninne. Hun hadde brukt stoffet til rysjer på en kjole, så det var 6 meter stoff, men med hele lengder klippet av, så stoffet var ganske smalt, og jeg måtte være kreativ i mønsterplassering og klipping for å få nok.
Jeg hadde et blondestoff jeg egentlig hadde kjøpt som overstoff til en kjole til en annen laiv, som jeg ikke fikk tid til å sy, og blonden passet perfekt i fargen til satengen jeg hadde fått, så jeg måtte jo bare finne bruk for den.
Stoffbegrensningene gjorde at jeg måtte ha sømmer midt foran og midt bak på overdelen. Jeg er ikke glad i synlige sømmer og grublet litt på hvordan jeg kunne løse det. Jeg vurderte først å montere litt blondestoff midt foran, før jeg bestemte meg for å dekke hele forstykket med blonde.
Jeg er faktisk så lite glad i synlige sømmer at jeg brukte masse tid på å dekke mange knapper i satengen, ta opp den franske sømmen i ryggen og montere hemper til knappene, og deretter sy i knapper som har absolutt ingen funksjon, annet enn å se veldig fine ut…
Denne kjolen skiller seg ut fra alle de andre kostymene jeg har sydd de siste årene på en distinkt måte: den har glidlås. Det stod i mønsteret, men jeg kunne ha droppet det. Jeg innså dog at en usynlig glidlås er helt greit, spesielt når jeg skulle være arrangør og måtte ha muligheten til å kle meg selv fort.
Jeg kantet falden med skråbånd, som stivet av kanten akkurat passe. På et tidspunkt vurderte jeg å overlocke delene og montere dem sammen med vanlig søm, men alle de franske sømmene bidrar faktisk også til å holde formen på plass.
Dette er kanskje det mest moderne plagget jeg har sydd til laiv, og kanskje den kjolen jeg har vært mest fornøyd med. Den faller så fint! Og den ettergivende edvardianske siluetten gjør at den passer meg veldig godt.
Jeg sier meg også godt fornøyd med stoffutnyttelsen på denne kjolen. Det var bare småbiter igjen da jeg var ferdig.
Overkjolen – Sommerfuglvinger
Jeg hadde sett en nydelig sommerfugl-kjole på Pinterest, og bestemt meg for å lage “noe lignende” til fancy dress festen vi skulle ha på laiven.
Altfor mange ganger har jeg tenkt at “dette ser jo veldig enkelt ut, det er nok bare å”, og endt opp i frustrasjon og et hav av reserveplaner, så jeg tør ikke lenger å stole å mine egne ideer. Derfor hadde jeg kjøpt noen billige sommerfuglvinger fra Wish for å bruke som mønster til sommerfuglform. Det skulle vise seg at det var ganske enkelt å klippe delene til sommerfugl-overkjolen. Jeg testet likevel ulike alternativer til drapering med muselin.
Jeg funderte litt på hvordan jeg skulle stive av vingene. Jeg hadde egentlig lyst til å få vingene bak på ryggen til å stå ut, og hadde et par billige karnevalsvinger jeg vurderte å trekke om i vingestoffet. Ulempen ville bli at jeg skulle bevege meg inne i ganske små rom med mange andre mennesker, og at det ville bli vanskelig å få montert alle delene til overkjolen sammen på den måten (jeg eksperimenterte med en slags “sele” i fløyelsbånd, som ga et helt annet inntrykk enn edvardiansk fancy dress).
Jeg synes imidlertid jeg burde kante vingene med noe, de gikk litt i ett med kjolen under, og hos den samme venninnen fant jeg noen ruller med kunstig sølvbånd, som passet perfekt til saken! Det bølget seg til og med litt og gjorde sommerfuglen min mer levende.
Jeg bestemte meg til slutt for å lage en stoffoverkjole og gå for den edvardianske metoden, der kostymene like ofte antyder et konsept som å være en realistisk gjengivelse. Da jeg fikk på meg hele habitten, og filmet mens jeg snurret rundt kunne jeg med hånden på hjertet si at jeg følte meg sommerfuglete og veldig veldig fin.
