Sommerfuglen – Kløverknekt

Jeg har hatt liggende et par stoffer tiltenkt edvardiansk aftenkjole i flere år, og nå var det endelig på tide. Jeg har googlet og pinterestet, og kjøpt et mønster på salg fra McCalls, og hadde inntrykk av at edvardianske kjoler er temmelig enkle å konstruere.

Jeg lagde en prøve, en av de fineste jeg noen gang har laget, og ganske likefrem. Jeg fikk dog inntrykket mitt grundig justert. Mulig det bare er dette mønsteret, men det var veldig mange biter, og instruksjonene var uklare på flere områder (Det står for eksempel aldri når man skal sy sidesømmene i toppen).

Da jeg hadde laget prøven innså jeg at kjolen faktisk var ganske enkel, det var instruksjonene som var unødvendig kompliserte. I arbeidet med kostymene til denne laiven har jeg også gjort med flere store refleksjoner og erfaringer rundt mine egne evner, ambisjoner og standarder. Jeg jobber med å rydde tankene rundt dette skriftlig, og det er mulig resultatet kommer i skriftlig form her snart. Jeg tillot ihvertfall meg selv å gjøre en del ting på måter jeg vet fungerer, uten at det stod i instruksjonene.

Det viste seg at stoffet jeg hadde tenkt å bruke til basekjolen ikke var nok. Jeg var dog veldig heldig å få noen “rester” av party sateng av en venninne. Hun hadde brukt stoffet til rysjer på en kjole, så det var 6 meter stoff, men med hele lengder klippet av, så stoffet var ganske smalt, og jeg måtte være kreativ i mønsterplassering og klipping for å få nok.

Jeg hadde et blondestoff jeg egentlig hadde kjøpt som overstoff til en kjole til en annen laiv, som jeg ikke fikk tid til å sy, og blonden passet perfekt i fargen til satengen jeg hadde fått, så jeg måtte jo bare finne bruk for den.

Stoffbegrensningene gjorde at jeg måtte ha sømmer midt foran og midt bak på overdelen. Jeg er ikke glad i synlige sømmer og grublet litt på hvordan jeg kunne løse det. Jeg vurderte først å montere litt blondestoff midt foran, før jeg bestemte meg for å dekke hele forstykket med blonde.

Jeg er faktisk så lite glad i synlige sømmer at jeg brukte masse tid på å dekke mange knapper i satengen, ta opp den franske sømmen i ryggen og montere hemper til knappene, og deretter sy i knapper som har absolutt ingen funksjon, annet enn å se veldig fine ut…

Denne kjolen skiller seg ut fra alle de andre kostymene jeg har sydd de siste årene på en distinkt måte: den har glidlås. Det stod i mønsteret, men jeg kunne ha droppet det. Jeg innså dog at en usynlig glidlås er helt greit, spesielt når jeg skulle være arrangør og måtte ha muligheten til å kle meg selv fort.

Jeg kantet falden med skråbånd, som stivet av kanten akkurat passe. På et tidspunkt vurderte jeg å overlocke delene og montere dem sammen med vanlig søm, men alle de franske sømmene bidrar faktisk også til å holde formen på plass.

Dette er kanskje det mest moderne plagget jeg har sydd til laiv, og kanskje den kjolen jeg har vært mest fornøyd med. Den faller så fint! Og den ettergivende edvardianske siluetten gjør at den passer meg veldig godt.

Jeg sier meg også godt fornøyd med stoffutnyttelsen på denne kjolen. Det var bare småbiter igjen da jeg var ferdig.

Overkjolen – Sommerfuglvinger

Jeg hadde sett en nydelig sommerfugl-kjole på Pinterest, og bestemt meg for å lage “noe lignende” til fancy dress festen vi skulle ha på laiven.

Altfor mange ganger har jeg tenkt at “dette ser jo veldig enkelt ut, det er nok bare å”, og endt opp i frustrasjon og et hav av reserveplaner, så jeg tør ikke lenger å stole å mine egne ideer. Derfor hadde jeg kjøpt noen billige sommerfuglvinger fra Wish for å bruke som mønster til sommerfuglform. Det skulle vise seg at det var ganske enkelt å klippe delene til sommerfugl-overkjolen. Jeg testet likevel ulike alternativer til drapering med muselin.

Jeg funderte litt på hvordan jeg skulle stive av vingene. Jeg hadde egentlig lyst til å få vingene bak på ryggen til å stå ut, og hadde et par billige karnevalsvinger jeg vurderte å trekke om i vingestoffet. Ulempen ville bli at jeg skulle bevege meg inne i ganske små rom med mange andre mennesker, og at det ville bli vanskelig å få montert alle delene til overkjolen sammen på den måten (jeg eksperimenterte med en slags “sele” i fløyelsbånd, som ga et helt annet inntrykk enn edvardiansk fancy dress).

Jeg synes imidlertid jeg burde kante vingene med noe, de gikk litt i ett med kjolen under, og hos den samme venninnen fant jeg noen ruller med kunstig sølvbånd, som passet perfekt til saken! Det bølget seg til og med litt og gjorde sommerfuglen min mer levende.

Jeg bestemte meg til slutt for å lage en stoffoverkjole og gå for den edvardianske metoden, der kostymene like ofte antyder et konsept som å være en realistisk gjengivelse. Da jeg fikk på meg hele habitten, og filmet mens jeg snurret rundt kunne jeg med hånden på hjertet si at jeg følte meg sommerfuglete og veldig veldig fin.

Sophies skjørt – Kløverknekt

Jeg trengte et enkelt skjørt til dagbruk på laiv, og oppdaget Truly Victorian Circle skirt. E-mønstre er geniale, selv om det tar tid å tape 40 ark nøyaktig sammen. Det viste seg at mønsteret bokstavelig talt var et halvsirkelskjørt med litt annerledes midje enn de moderne jeg har laget før.

Jeg har jo syrommet og garasjen full av draktull klar til nettopp slike prosjekter, så jeg rullet ut noen meter på stuegulvet og lot det stå til. Jeg overkompliserte og brukte en del tid på å forstå hvordan jeg skulle få den kule stripe-matchen det var bilde av på illustrasjonen (Hot tips: se etter anvisningene på mønsterbitene….).

Det er kanskje ikke nødvendig å si at det var temmelig enkelt å sy sammen delene, når det bare skal to rette sømmer til?

Jeg ble kjempefornøyd med plaketten og lukkingen. Jeg innså etterpå at jeg hadde sydd knapphull og festet knapp uten å prøve, men jeg hadde brukt det siste midjemålet jeg hadde tatt og det passet perfekt!

Jeg fikk sydd meg en “swiss waist”, et bred stoffbelte med knyting bak. Og jeg har flere bluser med viktorianske elementer i garderoben, så vipps var antrekket klart.

hdrpl

Sophies aftenkjole – Kløverknekt

Typisk meg. Jeg kom endelig i gang med å klippe i tyllen jeg kjøpte for å “slenge sammen en enkel overkjole-greie”. Jeg hadde tenkt å lage en veiledning til spillerne hvor man “bare tar to lange stoffstykker over skuldrene og ta-da!”. Men som alltid baller det på seg, jeg hadde lyst til å utnytte stoffets kvaliteter, og få fine avslutinger på alle kantene. Jeg draperte, brettet, dillet, huffet og puffet, og endte opp med med noe som så ganske bra ut, med et pent slep. Så sydde jeg alt sammen…og alt endte opp helt annerledes. Kjolen hang ikke som den skulle, den var ikke særlig komfortabel, falt bare av skuldrene og hadde ikke det utseendet jeg hadde ønsket meg. Jeg var veldig stolt av hjørnene, men ble veldig usikker på hva jeg skulle gjøre nå. Edvardiansk mote er virkelig ikke så enkelt som det ser ut som.

Jeg hadde absolutt ikke tenkt å bruke lang tid på denne kjolen, så jeg klippet en bord fra restestoffet og sydde sammen ryggen. Så rynket jeg skuldersømmen, og laget et litt bredere midjebånd. På den måten ble kjolen helt akseptabel, egentlig et godt stykke forbi det jeg forventer av andre på laiv, så hvorfor skulle jeg ikke kunne være fornøyd når det er meg?

Kjolen fikk en generalprøve på premieren av Downton Abbey.

Jeg la ut bilde i en facebook-gruppe og fikk noen gode råd. Først og fremt gjorde jeg underkjolen litt lenger og litt bedre i utringningen med blonder. I tillegg rakk jeg å sy meg en edvardiansk “swiss waits” (bredt belte).

Her er kjolen i bruk på laiven Kløverknekt, sammen med en høy og ikke udelt flatterende Gibson frisyre. I retrospekt konkluderer jeg med at antrekket faktisk så ganske bra ut med det rette undertøyet og et par modifikasjoner som gjorde at den hang på plass av seg selv.

Jelly roll

For flere år siden kom jeg over en veiledning for å lage et Jelly Roll- teppe, og henvendte meg umiddelbart til Ebay for å kjøpe to slike (En Jelly Roll er altså en rull med stoffstrimler i matchende farger og mønstre).

Metoden var ganske så likefrem: man syr strimlene sammen ende mot ende til én superlang strimmel. Så bretter man den dobbelt, syr sammen den ene siden og klipper over bretten. Gjenta til strimmelen får teppestørrelse. Dette gikk fort og greit. Det skulle riktignok vise seg at jeg hadde kjøpt små ruller, og dermed ble teppene også mindre enn jeg hadde sett for meg. Egentlig ble de ganske perfekt til enkle piknik-sitteunderlag.

Etter dette ble teppene liggende ganske så lenge i påvente av innkjøp av platevatt og stoff til bakstykke. På et tidspunkt fikk jeg testet ut en transportørfot da jeg sydde sammen de tre lagene. Deretter ble teppene liggende igjen i påvente av kantebånd.

Da jeg i sommer fikk ånden over meg og gjorde ferdig flere prosjekter fikk begge teppene endelig kantebånd, og ble offisielt ferdige. Dessverre bare et par dager før høsten gjorde brutal innmarsj med regn og gråvær.

Gleder meg til å bruke dem på solsengene og i parken til neste sommer.

Chemise a la Tante

La meg presentere min Chemise a la Reine, eller som jeg kaller den: Chemise a la Tante. Det meste gikk galt i prosessen med å lage denne kjolen, men den ble ganske søt til slutt.

Mamma ga meg restene av stoffet fra min tantes brudekjole, som ble laget på 80-tallet. Det var deilig mykt, og så ved første øyekast ut som en fin stripet bomull, men en brenntest og noen innspill fra Facebook slo fast at det nok var mye acetat i kjolen. Jeg hadde 2,5 meter pluss avklipp.

Jeg hadde lyst til å gjøre stoffet rettferdighet, og lage noe delikat og pent, og jeg kom på at jeg har hatt lyst til å lage en Chemise a la Reine, som er et veldig allsidig og tilgivende plagg.

Jeg skulle egentlig ha laget den ferdig til laiven i juli, men det ble bare ikke tid. Jeg skulle imidlertid i min tantes 60årsdag helgen etter, og hadde egentlig ikke noe annet valg enn å gjøre den ferdig til da.

Jeg begynte å klippe på tirsdag, og på torsdag satte jeg meg foran symaskinen. Jeg kluret det til på hvert eneste steg, og måtte til slutt spleise både overdelen og ermene.

Da jeg var ferdig å konstruere kjolen var jeg usikker på om den var brukandes til noe som helst, men med bedre undertøy, noen fargede bånd og litt styling ble jeg egentlig ganske fin, om jeg får si det selv. Den er nok ikke så fyldig som en historisk korrekt versjon burde være, men det kommer til å bli en reservekjole det blir kjekt å ha i årene fremover 🙂

SoW – Kjole

Husker dere det quiltede underskjørtet? Det skal brukes til en stor kjole.

Jeg hadde lyst til å sy en annen periode enn viktoriansk, med masse kreativ frihet, og da passet det jo perfekt at jeg skulle på fantasy-laiv og spille adelsdame.

Jeg bestemte meg for å prøve meg på en Robe l’anglaise/Open robe-greie. Som vanlig var det et mareritt å få overdelen til å passe, men da var det også deilig at kjolen ikke trengte å være helt historisk korrekt.

For mange år siden kjøpte jeg 12 meter av en mønstret bomull. 12 meter. Fordi…. aner ikke. Jeg hadde egentlig tenkt å lage en bustle-kjole av det i fjor, men så ble jeg gravid. Jeg har på et tidspunkt kjøpt 10 meter olivengrønn partysateng på salg (Hei, jeg heter Kristine, jeg klarer ikke si nei til et godt tilbud, jeg jobber med problemet, men har en lag vei å gå). Jeg hadde egentlig kjøpt noen meter lys gul lin meg glitter til underskjørt, men innså at satengen passet mye bedre fargemessig, og da ville jeg også ha nok til masse rysj.

Underskjørtet er en ganske enkel konstruksjon, ganske historisk korrekt 1700-talls underskjørt.

Kjolen er J P Ryans Robe L’anglaise med noen små justeringer

Det var absolutt verdt timevis med rysjing da jeg fikk bruke antrekket i nydelige omgivelser i Esbjerg, Danmark, aka Dronningens palass, Moon Keep i Starlands, som Lady Lorraine Bedrock, regent av Bedrock

Middelaldermann

Hva gjør du når det er bare noen dager til laiven, og mannen ikke har noe å ha på seg?

Drømmen var en vaskekte Tudor-drakt komplett med puffermer og penispryd. Her måtte det gå fort, så det ble en lett-versjon. Jeg hadde liggende den perfekte stoffbiten. Hadde jeg hatt mer hadde kanskje buksene blitt mer posete, men tatt i betraktning at jeg lagde posebukser og vest med kappeermer på omtrent 4 timer kan vi vel konkludere med at resultatet ble ganske så bra?

Jeg hadde de perfekte knappene i skinn, som ble sydd på i løpet av turen til laiven, som gikk med Kiel-ferga og deretter fra Kiel til Esbjerg.

Mannen ble ihvertfall veldig kjekk!

Underkjole (bodiced petticoat)

Jeg har innsett at det er nyttig å lage prøver. Jeg sliter dog med å bare lage en prøve og så kaste den. Derfor lager jeg gjerne undertøy eller reserveklær for å teste ut mønster.

Jeg tenker jo stadig at jeg skal begynne fra bunnen og lage historisk korrekt undertøy til alle antrekkene mine, men så blir det alltid nedprioritert. Jeg lagde et underskjørt i hui og hast for mange år siden, og det ble så bra at det er blitt brukt til det meste etter det. I tillegg har jeg fått sydd et underskjørt med kø til meg, så jeg er stort sett dekket. Jeg har imidlertid ønsket meg en underkjole, en såkalt “bodiced petticoat”.

Jeg ville teste ut noen modifikasjoner til et annet prosjekt, og slo to fluer i en smekk, så jeg endte opp med en fin, behagelig underkjole med rysjer som gir den rette formen til skjørt med mindre fylde. Perfekt til flere av aktivitetene jeg har planlagt fremover!

Det gikk med en del tid til å rynke og montere rysjene. Jeg la på en etasje til etter dette bildet, og det ga veldig fin effekt.