Hattefest!

Jeg har fått sansen for hatter. Jeg har store intensjoner om å lage masse fine hatter. Og i dag innså jeg at jeg har fått en slags vane for å lage en hatt til laivrollene mine. Jeg liker spesielt godt å sette prikken på i-en, toppen på kransekaka om du vil, ved å lage en hatt som definerer rollen. Jeg begynte å gå gjennom rollegalleriet mitt, og jaggu har jeg ikke vært hattefin gjennom åra, så jeg tenkte jeg skulle vise dere verkene.

Det aller første hodeplaget jeg laget til laiv, var også til min aller første laivrolle: Astrid Lund, hushjelp, på laiven Norges Dæmring i 2006.

I senere tid har plagget bare blitt kjent som “badehette” i laivkretser, og det er vet ingen tvil om årsaken?

DIGITAL CAMERA

Badehetten har senere blitt brukt som Joan Baker, stuepike, på Tripping in the Velvet, 2007, som Tilde, kokke, på Linderud Gods, 2010 og Agatha Partridge, kokke, på …and a Partridge in a peartree, 2016.

Til Hexcon 2003 laget jeg en hatt med fjær og slør. Den brukte jeg senere da jeg spilte Edith på laiven Café René i 2011.  Litt vanskelig å se siden alt er svart, men fjæra var SVÆR.

I september 2012 spilte jeg Lady Winifred Erskine-Windham på steampunk-laiven Christianus Sextus, og lagde meg en av de svært populære mini-flosshattene til formålet.

2015 startet med en tur til Sverige, og steampunk-laiven 1900, der jeg skulle spille Sophie Dahl, maskinist på luftskipet Tordenskiold. Jeg brukte den fantastiske viktorianske sykkeldrakten som Torunn har sydd til meg, og dekorerte en ull-caps med ståltråd og tannhjul, som et mobilt faraday-bur.

Januar 2016 fikk jeg bonusjulefeiring da Under Mistelteinen ble avholdt, og i den forbindelse laget jeg “Lampeskjermen”. I denne bloggposten kan du lese alt om det sjarmerende hodeplagget.

I Juli 2016 var jeg nok en gang Morania, Keiserinne av Rolia, denne gangen på Når Endetider Møtes, med en svært så fjong general-trikorn, bokstavelig talt smykket med en Føniks, fjør og røde bånd.

I augsut var vi ikke akkurat på laiv, men det var likevel helt uaktuelt å dra på Viktoriansk Dampfpiknik uten hatt. Jeg sydde en drøss med blomster som ble montert på en stråhatt i passende form.

I oktober gikk Amalthea – even more food av stabelen, med meg i rollen som Sophie Brun-Dahl, vertinne. Pensjonat Hjerterdame hadde sin egen modist, og helt essensielt for en ordentlig fjong hatt er selvfølgelig en fugl!

2017 har også vært et hattefint år så langt. Det begynte med Møte i Føniks-ordenen, der jeg som Hestia Jones representerte Ordenen ved Sankt Mungos sykehus. Siden jeg ikke sydde noe kostyme skulle det bare mangle at det ble en ny hatt. Den brukte jeg faktisk hele vinteren, jeg ble knallfornøyd!

På laiven Actarnia – når nattlandet våkner var jeg kokk, og måtte ha en real kokkelue. Jeg har laget den, men den er faktisk min mann sin, og han var så snill å lot meg låne den. Jeg måtte jo ha noe til å dekke horna med…ja…horna.

Jeg har nettopp avviklet Ruterkonge – Høyt spill. Sophie Brown, stuepike, hadde nok ikke så mange hatter, men følte seg særdeles fjong da hun fikk låne en for fotografering. Kristine følte seg også svært fjong og hatten, som er laget av min svært dyktige venninne Johanne er nå MIN og BARE MIN!!!

 

bty

Sophie brukte faktisk mest det andre hodeplagget som preger en viktoriansk stuepikes hverdag, den berømmelige “blondeduken”.

Sist, men ikke en hatt – årets siste laiv Freedom 7, som kommandérsersjant Sainika Holm. Jeg skulle ha helhvitt kostyme, og være på ferie, så en hatt var ikke helt riktig. Det ble en lue istedenfor, en heklet sådan. Det var litt vanskelig å få den til å passe, men den så helt grei ut, og var varm og deilig en sen sensommernatt.

Sainikas ektemann, Koraki, pensjonert magiker, var ganske så hattfin han også

Det begynner å bli en solid samling, og jeg gleder meg til fortsettelsen 🙂

Save

I made (t)hat!

Jeg har lenge hatt store intensjoner om å tre inn i modistenes verden, og jeg har laget en egen Pinterest-tavle der jeg samler hattemønster som bare er nødt til å bli en realitet. Det er bare det at….jeg har en del andre tavler også, kostymer å sy, plagg å strikke, barn å oppdra, jobb å skjøtte, en mann, venner og en Perlehøns i et Pæretre. Så det er ikke blitt den helt store produksjonen.

Et av disse flotte mønstrene er Ship&Shore-hat. Jeg tror det er fordi den har elementene jeg elser: relativt enkel konstruksjon som ser komplisert ut til slutt. Ikke minst er den anvendelig, men også perfekt til magiske laiver, så da jeg ble invitert til en liten mini Harry Potter-greie måtte jeg jo bare til pers. Jeg tror et av nyttårsforsettene er blitt at jeg må lage noe nytt til hver laiv… det er jo kanskje ikke noe stort og revolusjonerende forsett, men det er nå der.

Da jeg for en stund siden var på Stoff&Stil grabbet jeg med meg en bit med oransje ullblanding fra restebordet. Før i tiden (sånn 2012) hamstret jeg fra det bordet, og endte opp med hauger av biter jeg aldri fikk brukt, samt 50 små firkantmapper som fremdeles venter på at jeg skal i bursdag til noen som ikke allerede har fått en, så jeg har jobbet hardt for å bli mer kresen akkurat der. Men dette stoffet skulle altså bli hatt.

Mønsteret hadde typisk 50-tallsinstruksjoner: kort og konsis, med mer vekt på kort enn konsis, så jeg erkjente at det måtte lages en prøve, regnet med at det var enklere å forstå når man hadde herligheten foran seg, og fikk rett i det. Jeg printet ut mønster, tapet, klipte og tråklet sammen en provisorisk hatt i ubleket lerret.

Egentlig er hatten to vrangsydde kjegler. Det er bare det at den ene skulle ha kontrastpaneler og derfor var delt i tre på en litt tungvindt måte. Mønsteret kunne garanter vært mer praktisk skissert og det tok litt tid før jeg fant ut hva som skulle hvor. Ikke minst er en sort/hvitt-illustrasjon av siden til et tredimensjonalt objekt ikke alltid like hjelpsomt som referanse til sluttresultatet. Da er det enda godt vi driver med kreativitet og egentlig har lov til å ta oss noen kunstneriske friheter. Jeg bestemte meg blant annet for at siden stoffet var 80 % ull ville jeg ha råkantene synlig, og synes det ga en stilig effekt.

jeg må ærlig innrømme at jeg ble knallfornøyd med denne hatten, som i seg selv er sydd sammen på under en halv time. Den passet perfekt med kjolen jeg skulle ha på meg på laiven, og ga virkelig inntrykk av hipster heksehatt. Og så kan jeg bruke den til vanlig også!